Månedlige arkiver: desember 2014

Empati og kjærlighet i forskning

skrevet av Gunn Engelsrud

Ekteparet Maj-Bitt og Edward Moser, begge professorer ved NTNU, har som kjent blitt tildelt årets Nobelpris i medisin. Fredag 5. desember var prisvinnerne gjester i det populære TV-programmet og talk-showet Skavlan. Blant de andre gjestene var komikeren John Cleese. Mangt er skrevet om ekteparet Moser. I oppbygningen av sitt forskningsfelt har deres entusiasme, måten de gjør sin kunnskap relevant på, deres sosialitet, humør og ikke minst deres kunnskapstørst – synliggjort at de er svært verdige Nobelprisvinnere. Det jeg særlig la merke til i Skavlan var hvordan Maj-Britt Moser snakket om rottene – forskningens «forsøksdyr». På spørsmål fra Fredrik Skavlan i starten av samtalen spør han om hva som fikk dem til å starte med vitenskap. Her bryter John Cleese inn i sin kjente stil; «because you love the rats» ( underforstått; selvsagt kan ikke det være en grunn). Maj-Britt skyter umiddelbart inn, selvfølgelig elsker jeg rottene. Med sitt tonefall utrykker hun at det er helt opplagt at hun (og kollegaene) elsker rottene. Senere i dialogen kommer hun tilbake til at forskerne de har i sitt team er dyreelskere. Rottene må ha det bra for å fungere for forskningens egne formål – de skal jo nettopp bevege seg i rom. Maj-Britt viser med ord og kropp hvordan en deprimert og dårlig behandlet rotte nettopp ikke ville bevege seg, og orientere seg i rommet, og dermed ikke egne seg som en som kan inngå i eksperimenter for å vise hvordan «hjernes GPS» fungerer, og hvordan hukommelse skapes ved å bevege seg i rom. Deprimerte rotter blir passive og stillesittende – altså helt uegnet til å inngå i forskernes eksperimenter. Forholdet mellom forskere og forsøksdyr beskrives også i Forskerforum nr. 10/2014 s. 20 som et kjærlighetsforhold. Forskerne liker rottene, koser med dem og er opptatt av at dyrene skal ha det bra. Min tanke går til samfunnsforskning og våre informanter og deltagere som er levende mennesker. For å inngå i prosjekter kreves etiske standarder med vekt på anonymitet, samtykke og at ingen skal utsettes for invaderende forskning. Det er sjelden vi hører om kjærlige relasjoner mellom informanter og forskere, ei heller at forskerne skal sørge for at deltagerne har det bra og ikke er deprimerte før et intervju eller intervensjon. Rottene som er sammen med Moser og co. er nær ved å tilkjennes en subjektstatus. Siden rottene ikke skal intervjues kan forskerne tillate seg å sørge for at rottene har det bra uten å bli anklaget for å være subjektive og useriøse. Tillater samfunnsforskeren seg det samme blir hennes/hans objektivitet ofte trukket i tvil. Naturvitenskapelige idealer om objektivitet og avstand har vært et ideal i forskning, til tross for at mange har problematisert det. Øynes en radikal omdreining med årets nobelprisvinnere? Med sin uttrykte kjærlighet til rottene kan det virke som Nobelprisvinnerne snudd opp – ned på etablerte forestillinger om vitenskap og forskerroller. Mao – elsk det du gjør, få andre til å tro på deg, elsk de personer og dyr som inngår i din forskning; det kan tyde på at kjærlighet er veien til nye ny innsikt på flere felt.