Månedlige arkiver: juni 2015

Bevegelse og fysisk aktivitet som «straff» eller «gode»

Skrevet av Gunn Engelsrud

Programmer, øvelsesbanker og videoer som gir tips om hvordan fysisk aktivitet og bevegelse kan brukes i skolen florerer for tiden. Mange skoler og kommuner gir økt oppmerksomhet til barns behov for bevegelse. Den oppløftende side er at kroppen får sin rettmessige plass i læring, så vel som for velvære og helse. Som sagt – det er vel og bra, men flere program begrunnes instrumentelt og fremstiller fysisk aktivitet og bevegelse som middel til noe annet; læring – helse. Det mangler en klar forståelse av egenverdien ved å være i bevegelse, selv om dette løftes fram i nyere forskning og faglitteratur. I denne korte bloggen har jeg ett spørsmål: Brukes aktivitet/bevegelse som straff – eller belønning? Hva er hva? Går straffen over til belønning når akitiviteten eller øvelsen er fullført? Jeg bruker et eksempel lagt ut på dagens Facebook.

Konteksten er et oppslag fra Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Et program jeg ikke visste noe om, og fortsatt vet lite om, bortsett fra glimtet jeg fikk idag. Glimtet har tittelen «Ukeslutt med fluesmekker»; en besnærende tittel en fredag morgen. Glimtet tar oss med til en gymsal, der møter vi en gruppe elever og en lærer. En gruppe glade barn klare til innsats med hver sin fluesmekker er i bakgrunnen. I forgrunnen en lærer som annonserer at aktiviteten går ut på at elevene (delt inn i to lag) skal svare på påstander fra pensum; svarer de feil må de utføre en ekstra aktivitet; spensthopp, sit-up, knebøy, push-up eller en ekstra løpetur. En elev leser opp spørsmål og elevene løper to og to fram og svarer ved å slå fluesmekkeren på en henholdsvis grønn (riktig svar) og rød (feil svar) firkant på gulvet. Det er kun de som svarer feil som «får» den ekstra aktiviteten, de som svarer riktig «slipper», de løper tilbake og stiller seg i køen. Spørsmålet er; hvilken hensikt tjener aktiviteten? Hvorfor er det feil svar som «belønnes» med ekstra aktivitet og ikke riktig svar?

Det å bruke ekstra bevegelse som staff er kjent fra militæret og eksemplevis fra «strafferunder» i skiskyting. Lærere bruker push-ups som straff for elever som kommer for seint til timen, for seint på fotballtrening; fem strafferunder kompenserer for forsentkommingen. Hva læres? Opplever elevene den ekstra aktiviteten som et gode eller en staff? Hva læres om det å komme for seint eller svare feil ved å ta en push-up? Fungerer det avskrekkende, motiverende eller er en slik måte å bruke øvelser/aktivitet på en innarbeidet praksis; det tas helt for gitt og stilles ikke spørsmål ved.

Straff, det å pine seg og å disiplinere kroppen har en lang historie; Oppvekstprogrammet i Nord Trøndelag er ikke en del av et slikt prosjektet, men like fullt- den som svarer feil må ta ekstra øvelser; om svaret blir riktig neste gang av den grunn vet vi ikke noe om!