Å komme seg godt over skiene…og andre opplevelser av balanse.

Skrevet av Gunn Engelsrud

«Et godt treff på hoppkanten der, skikkelig skyv, så kan han slippe på», «nå får hun maksimalt ut av bevegelsene, skyver, skyver – trykker riktig nå!», « er rett over skia og treffer perfekt med skyvet». «trykker riktig og får maksimal framdrift – går sååå riktig teknisk nå», «lar skiene gli, kommer seg fint over skiene, følger fint og avspent på». Her er et lite knippe kommentarer fra helgens TV-titting fra sofakroken. Du har sikkert lagt merke til kommentatorene i vinteridrettene – ski, skøyter, hopp, alpint – de gir oss utallige varianter over samme tema – kroppens relasjon til underlaget – . Å gå «teknisk» riktig oppstår når utøverens kropp og utstyr er i harmoni med underlaget. Å kunne «trykke» ned – og «gi» sin kraft til underlaget er selve forutsetningen for at det skapes bevegelser, som går i ønsket retning – fremover i sporet eller på isen – nedover i bakken – eller ut fra hoppkanten. Mister utøvere «bakkekontakten» mister de fremdrift, fart og rytme. Bruker de krefter uten å få «gode bevegelser tilbake» – fraspark ut i lufta, lar tyngdepunktet falle for langt bak, satser for seint på hoppkanten; betegnes utøvelsen som «masete, urytmisk, stiv, uten flyt» etc. Det handler om  tyngeoverføringer – et av de mest omtalte fenomener fra kommentatorsiden. Har du lagt merke til det? Erfaringen av eget fraskyv mot underlaget, opplevelsen av å være i balanse over skiene, ha et sted å plassere kraften. Temaer som utøverne selv og deres trenere studerer og justerer via detaljert «teknikktrening» og nitid øvelse ( ofte med biomekanikk som faglig forståelse).

Men – det er ikke bare i vintersporten at kroppens relasjon til underlaget er et yndet tema. «Å bevege seg over bena, og ha bena godt under seg» er også en av de mest brukte tilbakemeldinger fra dommerne i programmet «Skal vi danse». Uerfarne deltagerne får tilbakemelding om at de ikke har «vekten over bena», de «mister fotarbeidet» – og dermed flyten og rytmen i dansen. Stivhet i overkroppen tilbakeføres til at vekten ikke er sentret over – og sluppet ned i bena. Det å føre eller blir ført i dansen lar seg ikke gjøre uten kontakt med gulvet! Flyter dansen derimot, gis tilbakemeldinger som; «i dag sto du godt over bena og fikk brukt vekten din ned i gulvet, du fikk fullført bevegelsene dine”.

Fra sofakroken tenkte jeg tikbake til min kjære lærer i fysioterapi, den kjente grunnlegger av psykomotorisk fysioterapi;  Aadel Bülow-Hansen. Hun viste oss at vi alltid skulle  «begynne med bena» – ingen hodepine eller nakkeproblem kunne bedres uten at «balansen over bena» var på plass.  Mang en pasient fikk aha-opplevelser når de oppdaget at det å bevege seg uanstrengt handlet om å slippe seg ned i bena, kjenne pustens frigjørende potensial, være avspent og tilstede i kroppen og la frasparket skape strekken og framdriften  i bevegelsene. Å gi slipp på spenninger og gi vekt til underlaget skaper fart – og driv!

Fra tre ulike arenaer kommer sluttpoenget  – la tyngden få virke mot underlaget – senk deg litt ned – pust ut – før du “stiger opp”. La det du gir til underlaget, snøen, gulvet, komme tilbake på innpust og gi deg framdrift- utforsk selv.

 

Én kommentar til “Å komme seg godt over skiene…og andre opplevelser av balanse.”

  1. Härligt Gunn! Du sätter fingret på några av våra käpphästar i vår tangoundervisning. Folk gör så märkliga saker när de dansar. Ett av dessa är att glömma att sätta benen under sin tyngdpunkt – något de behärskar långt bättre i vardagen då de inte tänker på att dansa. Det andra är att andningen kan vara en kanske bättre instruktör än tusen tankar – om jag nu förstod dig rätt på det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.