Alle bør gremmes når kropp er tema i norsk offentlig debatt.

Skrevet av Gunn Engelsrud

Marta Breens blogg om «nyord» om kroppen og kroppsdeler har fått stor oppmerksomhet, sist i gårsdagens «debatt» i NRK 1. Språklige nyord formelig «kastes etter kroppene våre». Plastiske kirurger hevder å «hjelpe kvinner med selvtillit», mens Anne Kari Bratten gremmer seg over å måtte diskutere “noe så ubetydelig som kropp”. Det er fulltids jobb og likelønn som er hovedproblemet for kvinner. I følge Marta Breen har vi «tapt unge jenter til speilet» – her brukes tiden. Mødrene må, i følge debattantene, ta en god del av ansvaret for kontinuerlig å utstede utseendefiksete spørsmål som « ser jeg tykk ut i denne kjolen»? etc. En rådvill Erik Vold spør; hvem har skylda? Mediene, skjønnhetsindustrien, motebloggerne, kvinnene selv? Noen må «ta ansvaret». Hva er galt med kvinner siden de ikke kan motstå presset? De kan jo bare la være å bry seg om så vel språket om kroppen og bildene av kroppene. Dagrun Eriksen fra Kristelig Folkeparti taler opprørt om at kroppspresset må stoppes og at vi (det store vi?) må slutte å skape usunne idealer, særlig overfor unge jenter – og guttene kommer etter – det er «ingen» som slipper unna kroppspresset. «Ingen» forteller at bildene i ukebladene er retusjert og det tilbys flere redigeringsprogram for å omskape seg til en visuelt sett best mulig utgave av seg selv. En ting «vi» i det minste kan gjøre er å opplyse om at bildene er retusjert. Bortsett fra Astrid Gunnestad, som tror at dette skjønner alle allerede.

Mens debatten og engasjementet bølger fram og tilbake lurer jeg på – Hvilken kropp er det som debatteres? Hva er den faglige konteksten for debatten? Jo – alle debattantene snakker innenfor en forståelse av kroppen som et objekt og ytterside (likt for alle). Kroppen er en gitt størrelse som ord kastes på, som skal innfri normer for utseende, pyntes, være naturlig – alt innenfor forståelser der eksperter – enten de forteller «du er normal – og jeg har sett mange» (Johanne Sundby) eller «gi blaffen og ha selvtillit» (blogger). Samlet sett har vi å gjøre med en av vår tids største misforståelser, og et gjengangertema i norsk debatt. Det er nærmest et totalt fravær av offentlige stemmer med en annen begrepsbruk. Et unntak i senere tid er kunstneren Sverre Koren Bjertnes som i programmet «Nasjonalgalleriet» på NRK 2 mandag 17 februar utrykte at det var vesentlig i hans kunst å bygge på det faktum at det finnes et «erfarende subjekt» – og at han selv og hans (kroppslige) erfaring inngår i – og utgår fra dette subjektets verden og erfaring.

Det finnes et vell av litteratur og kunnskap som kan gi tilfang til å forstå kroppen som subjekt, som avhengig av å finne eget ståsted – les – egen opplevde tyngde i kroppen, følelsen av jordforbindelse, en følelse av – og for seg selv som et levende og kontaktformidlende vesen, som er i besittelse av kinestetisk fornemmelse og «awareness» i og for seg selv, andre og verden. Uten at en slik erfaring blir støttet opp, tatt vare på, oppvurdert, får rom for å kjenne etter, at noen ser og etterspør kroppens erfaring i all sin variasjon; blir alle «lett bytte» for kommersielle aktører som selger seg inn i markedet for at, slik Finn Skårderud så treffende skriver: kroppen skal frelses – «kroppen er blitt den nye sjelen». Når pengene i kisten klinger, og «misnøyen» er midlertidig endret – er det bare å begynne påny. Det er nok «å ta av»

Hva kan gjøres for at ungdom ikke skal «tapes til speilet», for å sitere Marta Breens spørsmål i gårsdagens debatt.

Ved Norges Idrettshøgskole gav kollega Gro Rugseth og jeg våre masterstudenter «kropp» som tema på metodekurs i kvalitativ metode. Her fikk vi høre at et ord som «sommerkroppen» var vanlig blant studentene, og at det hadde erstattet «bikinikroppen» – et ord som tidligere var mye brukt og som var rettet mot jenter. Siden både gutter og jenter var opptatt av å ha «en fin kropp» hadde ordet «sommerkroppen» overtatt – nå var det imidlertid også slik at «sommerkroppen» var blitt til «helårskroppen» – da det gjaldt «å se trent og bra ut» hele året. Ved å få fram ulike ord, forståelser og erfaringer uten å vurdere disse på noen måte, fikk studentene anledning til å arbeide faglig med tema kropp. De laget problemstillinger « hvordan forstår NIH – studenter kroppen»? ”Hva betyr treneres forståelse av kroppen» etc. De intervjuet hverandre, observerte trening og personers kroppslige uttrykk og handlinger, hentet stoff fra flere teorier, undersøkte språkbruk om kroppen, kulturelle forestillinger, kroppslige praksiser, bilder, filmer. Ved å arbeide med temaet åpent, undersøkende og kritisk tilegnet de seg en faglig måte å problematisere hva kropp kan være, for hvem, på hvilken måte og med hvilken hensikt etc. Fra å tenke normativt; riktig – galt, pent – stygt, tynn – tykk, feil – bra, skapte studentene ny innsikt i å tenke både mer erfaringsnært og analytisk om tema kropp. Dette mangler i norsk offentlighet. Så, neste gang NRK – inviter en masterstudent fra Norges Idrettshøgskole inn i debatten. De kan både snakke, skrive og debattere om temaet kropp på en måte som savnes i dag. Hurra for våre studenter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.