Publisert

Slank deg – og bli fet!

Skrevet av Gro Rugseth

Du har sikkert hørt at det kan være gode, helsemessige grunner for «å gå» på diett. Sammensetningen av kostholdet har betydning både for tannhelse, for regulering av blodsukker og for å beholde mest mulig kroppsvekt gjennom alvorlig sykdom. Men å gå på diett utelukkende for å bli varig slankere, er for de fleste en dårlig ide og et sjansespill. Det skaper så lett nye problemer og har bidratt til utallige, livslange «slankekarrierer».

Fortsett å lese «Slank deg – og bli fet!»

Publisert

Læring i motvind og med et smell!

Skrevet av Gro Rugseth

Som underviser på et universitet, i fag og emner relatert til fysioterapi, har jeg ansvar for at studentene «kobler seg på» den kunnskapen vi skal arbeide med. Når jeg entrer auditoriet er imidlertid studentene allerede påkoblet helt andre ting enn det jeg kommer for å snakke med dem om. De er bokstavelig talt blå i ansiktet, fra lyset av diverse nettsider som de leser via sin telefon eller PC. Jeg står overfor studenter som ikke nødvendigvis registrerer at læreren dukker opp, de er i «en annen verden». Jeg vet ikke om de søker adspredelse fra det som  skal foregå, eller vanemessig lever i «nettverden». De vet at fravær registreres og at  hverdagen handler om å være tilstede i undervisningen, men mens de er «tilstede» i rommet  søker de seg vekk og bort.

Fortsett å lese «Læring i motvind og med et smell!»

Publisert

Fraværende kompetanse og utdaterte holdninger

Skrevet av Gro Rugseth

Når man setter seg inn i hvordan mange hørselshemmede barn og unge har det i sine barnehager og på sine skoler, setter man seg inn i situasjoner som ofte er preget av fraværende kompetanse hos voksne, utdaterte holdninger og nærmest rettsløse tilstander, hvor de som skal oppfylle elevenes rettigheter også er de som får definere om og når så har skjedd (Kermit 2018, s. 5).

Utsagnet er hentet fra en fersk norsk rapport, bestilt av Hørselshemmedes Landsforbund. I rapporten oppsummeres nyere nordisk forskning om hvilke vilkår barn og unge som har hørselshemming har for læring og sosialisering i barnehager og skoler. Etter å ha systematisert forskningen på feltet, konkluderer forfatteren Patrick Kermit (NTNU) med  at inkludering av barna i norsk skole kun foreligger som  en god målsetning. Samfunnet er ikke i nærheten av å realisere målene og Kermit skriver videre at ingenting  tyder på at hørselshemmede barn og unge tas med på råd eller spørres når de ulike utdanningspraksisene de inngår i blir utformet (s. 53).

Fortsett å lese «Fraværende kompetanse og utdaterte holdninger»

Publisert

Påskemåltidet

Skrevet av Gro Rugseth

I påskekrimserien Den døende detektiven løser pensjonert politietterforsker Lars Martin Johansson en 30 år gammel mordgåte. Skuespilleren Rolf Lassgård har hovedrollen og åpningsreplikken hans er lagt til en pølsekiosk. På vei til kioskluka slår Johansson fast med et flir at det ikke går å fange kjeltringer på tom mage. Jeg får inntrykk av at pølsekiosken er Johanssons stamsted. Han og innehaveren kjenner hverandre godt. Den pensjonerte politimannen bestiller «en sigøyner». En pølse i brød med surkål og fransk sennep. Han tar pølsa og går til bilen, gjør seg klar til å gape over første bit, og stivner til før han faller bevisstløs fram over rattet. Han har fått blodpropp i hjernen.

Fortsett å lese «Påskemåltidet»

Publisert

Paralympiske superhelter; forbilder, forbud og fordommer

Paralympiske superhelter; forbilder, forbud og fordommer

Skrevet av Gro Rugseth

I det pågående Paralympics i PyeongChang fremstår enkelte utøvere som ekstreme varianter av kyborger. En kyborg (cyborg) forklares i Store norske leksikon som et menneske med implantert teknologi som enten erstatter eller forbedrer kroppens egne organiske funksjoner. Vi omgir oss med svært mye teknologi i dag, og noen vil mene at vi alle er en form for kyborger. Et fit-bit bånd rundt håndleddet, en i-phone i lomma, et høreapparat eller en pacemaker er eksempler på teknologi som blir en del av kroppen og plasserer oss i kategorien kyborg.

Fortsett å lese «Paralympiske superhelter; forbilder, forbud og fordommer»

Publisert

Mat som materialitet og mening

Skrevet av Gro Rugseth 

Forskning viser at hva vi spiser og ikke minst kvaliteten på kostholdet vårt, følger sosiale skillelinjer. Det er vanlig å forklare slike skiller med at økonomisk status avgjør om vi har råd til og tilgang på de beste råvarene. Slike forklaringer tar utgangspunkt i mat som en materiell verdi, som en vare en kan kjøpe, på linje med bil, lamper, hytte eller nye bukser.

Fortsett å lese «Mat som materialitet og mening»