Ikke tenk positivt!

Skrevet av Gunn Engelsrud

Før snakket idrettsutøvere om «å ha dagen», og å få det «til å klaffe». Når de «hadde dagen» vant de. «Stemte det ikke» gikk det «skitt». «Tap og vinn med samme sinn» gjaldt også, ikke hyle og grine over tap og ikke ta helt av ved seier.  I dag har idrettspsykologene utstyrt idrettsutøvere med en alternativ språkbruk, og det feires og ikke minst grines om hverandre. I det nylige avholdte europamesterskap i håndball for menn røyk Norge ut før semifinalen. Et nederlag for laget som ville nå helt til topps.

Å gjøre avtaler og «ha fokus på oppgaven»

Eksempel 1

Fortsett å lese «Ikke tenk positivt!»

Følg og del

Barnet som et kroppslig vesen – et fraværende tema i debatten om barneomsorg

Skrevet av Gunn Engelsrud

Et felles utgangspunkt for mennesket er at vi er kroppslige og sanselige. Dette er et tema som må undersøkes og vektlegges i debatten om barneomsorg. Barn har behov for kroppslig kontakt og varme, det å bli samlet, pakket inn og omsluttet av andres tillitsfulle og myke kropper, med sine lukter og smaker. Tid og interesse, det å være tilstede for barnet her og nå, lytte, kjenne etter, kunne hvile i relasjonen til barnet er temaer som er sentrale i starten på livet.

Fortsett å lese «Barnet som et kroppslig vesen – et fraværende tema i debatten om barneomsorg»

Følg og del

Jeg nekter å kalle Ada Hegerberg en «kvinnelig» fotballspiller

Skrevet av Gunn Engelsrud

Fotball lever av resultater. På landslagsnivå i Norge uteblir disse. Når Europas beste fotballspiller tar dette på alvor og trekker seg fra laget, skulle en tro at det hun har å si lyttes til og vurderes nøye.

Alle som elsker fotball, og jeg er en av dem, er opprørt over en ledelse som skaper et bilde av Ada Hegerberg som en utakknemlig og krevede person. Dette er en uanstendig karakteristikk, fulgt av uttalelser i media og av flere mannlige bekjente om at Ada Hegerberg ‘setter seg selv foran laget’ og at hun har ‘dårlige holdninger’. Hva legitimerer slike utsagn?

Fortsett å lese «Jeg nekter å kalle Ada Hegerberg en «kvinnelig» fotballspiller»

Følg og del

Å sitte stille – å skrive og lese.

Skrevet av Gunn Engelsrud.

I ferien sitter jeg mye. Særlig under skyggefulle kastanjetrær. Å befinne seg i varme omgivelser skaper en slik mulighet. Sola har overtak og skyggen under kastanjene skaper ro. Ro til blant annet å fordype seg i Inger Christensens bok Hemmelighetstilstanden, essay, gitt ut på Pax forlag i 2016. Hennes språk om språkets opphav, mening og språkets relasjon til verden og menneskets relasjon til språket, burde være pensum i all forskerutdanning, tenker jeg; her jeg sitter stille og leser forskningsartikler, kommenterer manusutkast og selv skriver artikkelutkast.

Som kontrast til mine bestrebelser, oppleves det å lese Christensen, som at eget skrivearbeid tildekker det meste av det jeg ønsker å avdekke. Det må bare innrømmes! Språkarbeidet er for dårlig, mine egen innlemming i verden er taus, og arbeidet består i å utforske språket for å finne et klart uttrykk for verden. Jeg må være i det lenge og sitte – ofte stum i mange timer.

Fortsett å lese «Å sitte stille – å skrive og lese.»

Følg og del

The moving body. A phenomenological view

1
OTTAWA MAY 3rd 2017
Gunn Engelsrud & Anne Leseth
The Moving Body. A phenomenological view

Introduction/contextualizing myself. Good morning, and thank you for including my paper in this session. I work with an anthropologist, Anne Leseth, who saw the announcement for this conference. Both of us immediately wanted to participate, due to our mutual interest in and research on movement. Unfortunately, she was not able to attend, but I am very happy to be here in Ottawa to learn from and be inspired by the stimulating papers and keynote speakers. This paper has changed slightly from what appears in the abstract – but I hope in an even more interesting direction.

Fortsett å lese «The moving body. A phenomenological view»

Følg og del

Nå kroppen ikke «passer til» øvelsen.

Skrevet av Gunn Engelsrud

«Det er fint med yoga, men det er ikke alltid kroppen passer inn i øvelsen da, det er ikke alltid jeg kommer inn i posisjonene og det instruktøren vil». Slik utrykte en venninne seg nylig om sine erfaringer fra yoga. Det er øvelser/ posisjoner eller asana som det heter i yogaterminologen som kommer i forgrunnen. Det er logisk tenker vi; deltar en på yoga så er det yoga som skal læres.

Jeg ble inspirert av formuleringen da jeg undersøker en lignede tematikk i kroppsøving; undervises kroppsøving til elever eller undervises elever i kroppsøving?

Spørsmålet kan trekkes videre fra min venninnes formulering; undervises yoga til mennesker, eller undervises mennesker i yoga? Spørsmålet skaper refleksjon over hva som kommer i forgrunnen; menneskene eller metode/innhold.

Fortsett å lese «Nå kroppen ikke «passer til» øvelsen.»

Følg og del