Bevege seg for å bevege seg for å bevege seg

Photo by Val Vesa on Unsplash

Skrevet av Gunn Engelsrud

I boka «Å sykle. En besettelse»[1], skriver forfatteren Håvard Syversten at han sykler for å sykle. Han skriver at det ikke er lett å forklare dette til andre; hvorfor er han ikke opptatt av at han blir i bedre form? Ville naboen forstå; «Å! det er en glede i den grå asfalten der den forsvinner under sykkelen» (s. 20). Hvordan kan det at han er i syklingen, er syklingen omtales i en naboprat  over hagegjerdet? Det kan det kanskje ikke, men i bokform kan forfatteren bidra med å gi liv og språk til driften mot å sykle, lykken i kroppen, vinden i ansiktet, hendenes glede over å holde i styret, beinas begeistring over den velkjente bevegelsen, rundt og rundt på pedalene (s 9). Han vet ikke akkurat alltid hvor han skal, det vil vise seg der kroppen bøyer seg over bukkestyret. Gjennom ordene blir vi med Håvard inn i verdenen av bevegelsesfrihet.

Erfaringen av å være i bevegelse(n) mens vi er det, utkrystallisers side for side, sving for sving, i bakkene og susende utfor. Vi spares for pulsmåler og energidrikk på turen. Stikk i strid med alle formålsrasjonelle anbefalinger om at vi bør gå 1000 skritt, bevege oss med rask gange 30 minutter hver dag, gjøre styrketrening for beinbygningen,  forebygge demens  (se Gros blogg av 12 september 2018), og bli i god form, så setter forfatteren seg på sykkelen med ett eneste formål; å sykle for å sykle. Han setter seg på sykkelen og kjenner følelsen av frihet fylle kroppen.

Fortsett å lese «Bevege seg for å bevege seg for å bevege seg»

Sjelefred – kjøpt og betalt?

Skrevet av Gunn Engelsrud

At mennesker er tenkende vesener har sin pris. Det merkes særlig når en møter yoga- og meditasjonslærere som mener at noen tenker for mye og forteller oss som praktiserer at yoga og meditasjon kan temme vår «monkey mind»[1]. Begrepet er visstnok godt innarbeidet og betyr at vi er opphengt i tanker og at vi «hopper fra den ene til den andre tanken rundt i hodet». Meditasjon og yoga skal for tiden være tiltaket som lover kontroll over slike nokså vanlige tankestrømmer og med det borge for et bedre liv.

Fortsett å lese «Sjelefred – kjøpt og betalt?»

Å stryke i kroppsøving?

Skrevet av Gunn Engelsrud

Sist uke – 30.8, ble følgende nyhet publisert på NRKs nettsider: «Dette faget må flest elever ta om igjen». Faget som omtales er kroppsøving i videregående skole. Av alle skolefag er kroppsøving det faget der flest elever ikke får karakterer på grunn av høyt fravær. Grunnene til fraværet er ifølge oppslaget at både lærere og elever opplever et stadig økende kropps- og prestasjonspress i møte med faget.

Fortsett å lese «Å stryke i kroppsøving?»

Kroppspress igjen – nå også fra ministerhold

Skrevet av Gunn Engelsrud

 Du var kanskje ikke invitert, eller en av dem som ikke meldte deg på «rundebordsmøtet» den 5. juni. Vertskapet var likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp). Tema var kroppspresset mot barn og unge og «hvordan presset fra sosiale medier er krevende for mange barn og unge og kan føre til dårligere psykisk helse». De vil ha retningslinjer som kan motvirke kropppresset og de skriver at de vet (m.u) at flere unge enn tidligere sliter med psykiske problemer. De mener at mange utsettes for kroppspress i sosiale medier og får et usunt forhold til egen kropp, kosthold og trening og at kroppspress og kroppsbilde er sentralt for utvikling av blant annet spiseforstyrrelser. Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen sier «dette er en utvikling jeg er bekymret for».[1]

Fortsett å lese «Kroppspress igjen – nå også fra ministerhold»

Den brysomme kroppen

Finnes eleven som kroppslig subjekt i skolen.

Skrevet av Gunn Engelsrud.

I min gymnastid var det vanlig at vi ruslet inn i klasserommet og fant plassene våre og satt oss ned ved pultene i påvente av at læreren skulle ankomme og at timen skulle starte. En av lærerne hadde en særegen vane; hver gang han ankom klasserommet ropte han til oss – reis opp! Rett etterpå kom det – sitt ned! Siden vi allerede befant oss sittende, vakte insisteringen «reis opp-sitt ned» en viss munterhet. Sett med et annet blikk ser vi kontroll og orden– som elever skal vi ikke sitte lettere henslengt og avslappet – det er en uvane, som skaper uorden.

For noen uker siden skrev lærer på barnetrinnet, Tonje Jacobsen – Loraas, et innlegg i Dagsavisen under overskriften «Uvaner i skolen»

Fortsett å lese «Den brysomme kroppen»

Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste.

Skrevet av Gunn Engeslrud

Våren er her. Det betyr at fotballsesongen i England går mot slutten. Vi som elsker engelsk fotball går en lang sommer i møte. Vi kjenner det slik som pave Johannes Paul II uttrykte det «Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste».

Hva blir en sommer uten det viktigste i livet? Hva er det paven har sett? Har fotballsupportere med sine uttrykksfulle kropper gjort inntrykk på han? Har han sett det samme lyset og kraften som han ser i Gud – i fotballsupporternes liv og kroppslige tilstander i livet rundt fotballen?

For at utsagnet, Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste, skal gi mening må paven ha sett supporternes forhold til laget sitt, som noe nærmest religiøst.

Fortsett å lese «Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste.»

Barns utelek – en «vaksine mot konsentrasjonsvansker» eller nysgjerrig lek og eventyr?

Skrevet av Gunn Engelsrud 

Gå ut og lek.

Gå ut og lek! Slik var ofte beskjeden i min barndom. Alle ungene i nabolaget var ute og lekte dagen lang. Særlig var årstiden vi nå er inne i, våren, tiden for utelek. Før all snøen forsvant og vannet ikke hadde fått helt overtaket ga bekker og grøftekanter store muligheter for utforskende lek. Vannet som sildret under et fortsatt tynt snødekke i grøftekanten hadde en magisk tiltrekning[1]. Utallige pinner ble stukket ned i grøftekanten for å sjekke om det var dypere enn langstøvlene og om vi klarte å hoppe over uten å falle nedi. Hvem turte å prøve dybden først?  Noen ganger hoppet vi rett uti og ble sittende dønn fast i en blanding av snø og vann til langt over støvelstkaftet. Det endte med at mor måtte hente spaden og grave oss ut.

Jeg skal i denne bloggen ta opp to forskningsartikler der barn og utelek er tema. Den ene viser at jo mer utetid barn (barnehagebarn) har, desto flinkere er de til å konsentrere seg når de begynner på skolen. Forskerne bak artikkelen forstår utelek som en vaksine mot bla. konsentrasjonsvansker og uro som kan komme senere i barnas liv. I den andre atikkelen har forskerne interessert seg for hvordan utelek blir skapt gjennom barnas nysgjerrighet og eventyrlyst. Artiklene representerer altså to ulike kunnskapsinteresser og forforståelser når det gjelder barn og utelek. Jeg skal ta opp noen sider ved disse ulikhetene.

Fortsett å lese «Barns utelek – en «vaksine mot konsentrasjonsvansker» eller nysgjerrig lek og eventyr?»