Kategoriarkiv: omsorg

Barnet som et kroppslig vesen – et fraværende tema i debatten om barneomsorg

Skrevet av Gunn Engelsrud

Et felles utgangspunkt for mennesket er at vi er kroppslige og sanselige. Dette er et tema som må undersøkes og vektlegges i debatten om barneomsorg. Barn har behov for kroppslig kontakt og varme, det å bli samlet, pakket inn og omsluttet av andres tillitsfulle og myke kropper, med sine lukter og smaker. Tid og interesse, det å være tilstede for barnet her og nå, lytte, kjenne etter, kunne hvile i relasjonen til barnet er temaer som er sentrale i starten på livet. Den som er opptatt av kontakt, gjennom berøring og stemme vil umiddelbart få kontakt med det lille barnet (som jo allerede i fosterlivet kan sanse og merke deles av sine omgivelser, eksempelvis stemme og rytme). At kroppskontakt gjennom berøring, pust og hjerteslag, rytme er viktig er grunnleggende og gammel kunnskap, for øvrig nyoppdaget i omsorgen for premature barn. Samtidig med behovet for omsluttende og tett omsorg, søker barnet seg mot omgivelsene, som det former og formes av. Individualitet og variasjon i uttrykk, erfaringer og samspill med omgivelsene, blir synlig allerede i første leveuke. Når det gjelder tidspunkter for når barn lærer seg å gå varierer mellom 9-18 måneder. Utviklingen er dynamisk og ikke lineær. Når det vises til forskning om at «tilknytning til far skjer allerede i barnets tredje måned» (KlassekampenK 7 okt), så kan dette være tilfelle for noen, mens det for andre, både fedre og søsken kan skje langt tidligere.

Kroppslig erfaringer verdsettes ulikt i omsorgen for barn og kan risikere å tape mot mer rasjonelle forklaringer på barnets behov; noen vil si at barnet har behov for å sitte i stoler, lenge før barnet selv kan sette seg opp, at det har behov for smokk, gåstol og andre hjelpemidler. Barns behov for bevegelsesutforskning kan støte mot voksnes behov for at barnet sitter i ro. Dessverre finnes det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan barnets kroppslige utforskning blir ivaretatt den første tiden, og hva voksne vet og tenker om hva barnet har behov for. Mye utstyr er produserte for å gjøre livet «enklere» for voksne. Barnet kan transporteres mellom bilsete, stol, vogn og seng. Det mangler kunnskap om forholdet mellom omsorg og utstyrsbruk 1-2 leveår, og det er heller ikke tema i den store MorBarn undersøkelsen (MoBa) som Folkehelseinstituttet arbeider med. Fysioterapeuter i kommunene får henvist flere barn med sen motoriske utvikling, (selv om det også her mangler systematisk forskning), og mange bekymrer seg over at barn tilbringer for mye tid i «stress-less» posisjoner. Fysioterapeuter spør seg om sitting normaliseres, og om det tidlig skjer en kroppslig disiplinering.

Barna er eksperter og læremestere

Betydningen av hvordan barn møtes i sitt førspråklige liv hører med i debatten om barneomsorg. Det er viktig å huske på at barnet ikke må ha lært seg et verbalspråk før det selv merker sine omgivelser og responderer på dem. Barn signaliserer med all tydelighet hva de er bekvemme med, de snur seg vekk fra situasjoner som er for intense. Det er som kropper i bevegelse at barn orienterer seg, tar initiativ og har kontakt med andre og omgivelsene. Dette er barnets språk, et like sterkt og viktig språk som det verbale språket – ved å være i møtet med barnets kropp finner vi ut hva kontakten betyr, mye mer enn ved å tilby masse utstyr som vi tror at barnet trenger. Tematikken hører med i diskusjonen om omsorg for barn og hvilke kvaliteter omsorgen skal inneholde. Barnes egen kroppslige utforskning og interesse kan lett komme i bakgrunn, og den faglige «kampen» føres på annen arena enn der omsorgen utøves. Det trengs mer kunnskap om de kvalitative sidene ved hva som skal regnes som god omsorg for barn, inkludert kunnskap om betydningen barnets subjektive kroppslige utforskning har for utvikling av språk og sosiale ferdigheter.