Kategoriarkiv: sportskommentering

Sykdom som nederlag

Gro Rugseth

Språk er en kilde til mening. Gjennom språket setter vi ord på erfaringer og de ordene og begrepene vi tar i bruk gjør erfaringene våre kjente og gjenkjennelige for oss selv og andre. Til dette er det vanlig å anvende metaforer. Metaforer, eller billedliggjøring, hjelper oss å uttrykke erfaringer på forståelige måter. Når jeg stikker hodet inn døra og sier til ungene mine at ”her ser det ut som en svinesti” er de umiddelbart klar over at det jeg sier er et uttrykk for at rommet deres ikke ser særlig tiltalende ut. I situasjonen har vi en felles forståelse av metaforen svinesti uten at vi noen gang har sett en slik.

Jeg er opptatt av hvordan det snakkes og skrives om kroppen og om helse og sykdom. Interessen er bla inspirert av den franske filosofen Paul Ricoeur (1913-2005) som hevdet at all menneskelig erfaring kan forstås som ”tekst” (1995). For meg innebærer det at jeg hører ekstra godt etter, eller ”spisser” ører, når folk snakker om slike fenomen. Det de sier blir en form for tekst om deres erfaringer som jeg får innblikk i og som kan fortolkes videre inn i nye sammenhenger. Jeg lytter etter hva som sies, på hvilken måte det blir sagt og i hvilken sammenheng.

De siste dagene har jeg gått og gnagd på (!) et utsagn fra pappaen min. Han er veldig forkjølet for tiden, har vondt i halsen, feber og dårlig matlyst. Han er uvant med å være syk og på telefon delte han følgende erkjennelse med meg: ”Jeg er ganske tufs”. Han grep ikke hvilket som helst ord ut av luften for å si noe om hvordan han følte seg. Fra et rikt utvalg av metaforer valgte han en som allerede gir mening og som har både historiske røtter og kulturelle linjer. For oss begge er meningen presis. Som samtalepartner kan jeg umiddelbart assosiere ordet tufs med noe bestemt. Jeg skjønner at han langt fra føler seg bra.

I gammel folketro var ”tufs” betegnelsen på en nøsteliknende dott som trillet omkring. Kom det en tufs trillende ble den forstått som et underjordisk vesen som brakte sykdom og nød på folk hvis de kom i berøring med den. Tufsen var det med andre ord om å gjøre å holde seg unna. Vi kjenner uttrykkene tufs og dott fra moderne språkbruk også. Tufsen er i vår tid mer å forstå som en dumming, en som dummer seg ut og dotten en det står liten respekt av, en som mangler vilje og eget initiativ. Da pappa fulgte opp utsagnet med følgende: ”Det føles som et nederlag. Det er sånn jeg kjenner det, som et nederlag å bli forkjølet”, fikk jeg en mer utfyllende tekst om hans erfaringer med å være syk. Mens Ricoeur forstår erfaringer som tekst, skriver Lakoff og Johnson (2003) om at metaforene i språket må forstås som selve bærebjelken i vår livsanskuelse. Det innebærer at gjennom metaforene eller bildene vi bruker for å språksette våre erfaringer uttrykker vi vår forståelse av oss selv, det som skjer med oss og med oss i verden. Til sammen fungerer sammenhengen av språklige metaforer som et reisverk, eller en taus bakgrunn for det vi tenker og gjør av store og små ting gjennom dagen. Helt taust er det heller ikke i følge Lakoff og Johnson, for vi kan oppdage vår livsanskuelse i språket og da særlig i metaforene.

Pappas refleksjon over det å være syk kan jeg altså forstå som en tekst om hans livsanskuelse, hans måte å forstå seg selv i sammenheng med omgivelsene. Når han ikke er forkjølet ser han kanskje seg selv mer som en seierherre? En på vinnerlaget? 80 år og aldeles frisk. Sporty type, lett i kroppen, sykler, går på ski og på beina. I vår tid med god helse som et statusbelagt gode alle oppfordres til å investere i, kan det rime ganske godt at han nå føler han har dumma seg ut. Han er ihvertfall midlertidig satt ut av spill. Han er nede for telling, satt på benken, tatt ut av laget – ja det finnes utallige metaforer å ta i bruk fra sportslige sammenhenger for å beskrive det friske opp mot det syke og noen hevder sportsmetaforer tas mer og mer i bruk i en rekke andre sammenhenger enn sporten selv (Nielsen og Keld 2012). Hvordan kan vi forstå det? Når det gjelder sykdom er en nærliggende logikk at idrett og sport assosieres med vitalitet, ungdommelighet, kraft, vilje og initiativ. På mange måter en kontrast til sykdomserfaringer. Språket om sport kan dermed tydeliggjøre ganske kraftfullt hva som har ”gått tapt” i sykdommen. Sport representerer dessuten sammenhenger med klare regler og retningslinjer. Avgrensede baner, bestemte mål, tidsbestemte omganger osv. Språket fra en slik overskuelig og ryddig verden kan kanskje tilføre sykdomserfaringer en forenkling vi trenger når folk spør hvordan vi har det.

Han er ikke på vinnerlaget denne helgen nei, men ballen er rund. Selv om han har måttet bite i gresset nå har jeg tro på at han snart skal reise kjerringa. Han er nemlig ikke tapt bak ei vogn, pappaen min.

Kemp, P. (1995): Tid og fortælling; Introduktion til Paul Ricoeur Aarhus Universitetsforlag
Lakoff, G., Johnson, M. (2003): Hverdagslivets metaforer. Pax Forlag
Nielsen, C., Keld, I.M. (2012): Sportsmetaforer og metaforer i sporten. Dansk Lærerforlag

Å komme seg godt over skiene…og andre opplevelser av balanse.

Skrevet av Gunn Engelsrud

«Et godt treff på hoppkanten der, skikkelig skyv, så kan han slippe på», «nå får hun maksimalt ut av bevegelsene, skyver, skyver – trykker riktig nå!», « er rett over skia og treffer perfekt med skyvet». «trykker riktig og får maksimal framdrift – går sååå riktig teknisk nå», «lar skiene gli, kommer seg fint over skiene, følger fint og avspent på». Her er et lite knippe kommentarer fra helgens TV-titting fra sofakroken. Du har sikkert lagt merke til kommentatorene i vinteridrettene – ski, skøyter, hopp, alpint – de gir oss utallige varianter over samme tema – kroppens relasjon til underlaget – . Å gå «teknisk» riktig oppstår når utøverens kropp og utstyr er i harmoni med underlaget. Å kunne «trykke» ned – og «gi» sin kraft til underlaget er selve forutsetningen for at det skapes bevegelser, som går i ønsket retning – fremover i sporet eller på isen – nedover i bakken – eller ut fra hoppkanten. Mister utøvere «bakkekontakten» mister de fremdrift, fart og rytme. Bruker de krefter uten å få «gode bevegelser tilbake» – fraspark ut i lufta, lar tyngdepunktet falle for langt bak, satser for seint på hoppkanten; betegnes utøvelsen som «masete, urytmisk, stiv, uten flyt» etc. Det handler om  tyngeoverføringer – et av de mest omtalte fenomener fra kommentatorsiden. Har du lagt merke til det? Erfaringen av eget fraskyv mot underlaget, opplevelsen av å være i balanse over skiene, ha et sted å plassere kraften. Temaer som utøverne selv og deres trenere studerer og justerer via detaljert «teknikktrening» og nitid øvelse ( ofte med biomekanikk som faglig forståelse).

Men – det er ikke bare i vintersporten at kroppens relasjon til underlaget er et yndet tema. «Å bevege seg over bena, og ha bena godt under seg» er også en av de mest brukte tilbakemeldinger fra dommerne i programmet «Skal vi danse». Uerfarne deltagerne får tilbakemelding om at de ikke har «vekten over bena», de «mister fotarbeidet» – og dermed flyten og rytmen i dansen. Stivhet i overkroppen tilbakeføres til at vekten ikke er sentret over – og sluppet ned i bena. Det å føre eller blir ført i dansen lar seg ikke gjøre uten kontakt med gulvet! Flyter dansen derimot, gis tilbakemeldinger som; «i dag sto du godt over bena og fikk brukt vekten din ned i gulvet, du fikk fullført bevegelsene dine».

Fra sofakroken tenkte jeg tikbake til min kjære lærer i fysioterapi, den kjente grunnlegger av psykomotorisk fysioterapi;  Aadel Bülow-Hansen. Hun viste oss at vi alltid skulle  «begynne med bena» – ingen hodepine eller nakkeproblem kunne bedres uten at «balansen over bena» var på plass.  Mang en pasient fikk aha-opplevelser når de oppdaget at det å bevege seg uanstrengt handlet om å slippe seg ned i bena, kjenne pustens frigjørende potensial, være avspent og tilstede i kroppen og la frasparket skape strekken og framdriften  i bevegelsene. Å gi slipp på spenninger og gi vekt til underlaget skaper fart – og driv!

Fra tre ulike arenaer kommer sluttpoenget  – la tyngden få virke mot underlaget – senk deg litt ned – pust ut – før du «stiger opp». La det du gir til underlaget, snøen, gulvet, komme tilbake på innpust og gi deg framdrift- utforsk selv.