Fraværende kompetanse og utdaterte holdninger

Skrevet av Gro Rugseth

Når man setter seg inn i hvordan mange hørselshemmede barn og unge har det i sine barnehager og på sine skoler, setter man seg inn i situasjoner som ofte er preget av fraværende kompetanse hos voksne, utdaterte holdninger og nærmest rettsløse tilstander, hvor de som skal oppfylle elevenes rettigheter også er de som får definere om og når så har skjedd (Kermit 2018, s. 5).

Utsagnet er hentet fra en fersk norsk rapport, bestilt av Hørselshemmedes Landsforbund. I rapporten oppsummeres nyere nordisk forskning om hvilke vilkår barn og unge som har hørselshemming har for læring og sosialisering i barnehager og skoler. Etter å ha systematisert forskningen på feltet, konkluderer forfatteren Patrick Kermit (NTNU) med  at inkludering av barna i norsk skole kun foreligger som  en god målsetning. Samfunnet er ikke i nærheten av å realisere målene og Kermit skriver videre at ingenting  tyder på at hørselshemmede barn og unge tas med på råd eller spørres når de ulike utdanningspraksisene de inngår i blir utformet (s. 53).

Photo by Robert Collins on Unsplash

Jeg er personlig involvert i hørselshemmede barn og unges livssituasjon og kjenner dermed lesningen som særdeles sterk kost. Men det dype alvoret for alle er at et helt system av medisinsk og pedagogisk ekspertise med ansvar for å bygge bro mellom en utsatt gruppes behov og det de faktisk tilbys, gir råd på totalt sviktende grunnlag. Min erfaring er at representanter for systemet allikevel opptrer skråsikkert. Det blir stadig sagt at hørselshemmede barn bør gå på skolen i nærmiljøet og få tilrettelagt undervisning der. Det hevdes at det vil sikre deres språklige og sosiale utvikling. Men forskningen som presenteres i rapporten viser at undervisningen i klasserommene i all hovedsak ikke tilrettelegges eller endres som følge av at en hørselshemmet elev er en del av klassen. Undervisningen fortsetter som før, uberørt av at eleven som ikke hører/hører dårlig er elev der. Det å høre fortsetter å være et rådende premiss. Indirekte blir dermed ansvaret for å henge med i undervisningen og i det sosiale samspillet lagt på den hørselshemmede elevens skuldre Kermit understreker at dette er et urimelig ansvar og for de fleste en umulig oppgave.

Systemsvikten rammer den enkelte

Photo by Celia Ortega on Unsplash

Konsekvensene av systemsvikten rammer det enkelte barnet, som med manglende tilrettelegging frarøves muligheten til å utvikle sitt fulle potensiale. Hun eller han betaler en høy pris, både faglig og sosialt, i form av dårlige skoleresultater, ensomhet, utenforskap og psykososiale problemer.  Til tross for disse nedslående og klare funnene, finnes det selvsagt også gode eksempler. Det er mulig for noen å klare seg som hørselshemmet elev i norsk skole, få gode resultater og finne viktige venner. Men som forskningen tydelig viser, handler de gode historiene om et stort strev for barnet, hederlig innsats fra foreldrene og en dose flaks og tilfeldigheter. Å være hørselshemmet og bli ivaretatt på nærmiljøskolen blir unntaket, ikke regelen.  Ansvaret fagpersonalet og institusjonen skulle tatt og som de formelt og juridisk sett har, byttes ut med  ansvarliggjøringen av barnet. I et livsperspektiv er barne- og ungdomsårene en relativt kort, men desto mer avgjørende fase i alle menneskers liv. I denne viktige fasen  møtes barna  med  fravær av kompetanse, utdaterte holdninger og rettsløse tilstander. Dette er kjernen i Kermits rapport

Fra forskning til eget liv

Vi har bosatt oss i en kommune som har gjort det forholdsvis uproblematisk å velge skole for hørselshemmede fremfor nærmiljøskole for våre to døve barn. Vi valgte det, til tross for at  reiseveien ble tre ganger så lang. Fra 1 klasse og ut videregående har de fått undervisning på tegnspråk i alle fag. Når jeg leser rapporten husker jeg valgets kvaler i en krevende fase for familien. Jeg  har ikke tall på alle de gangene vi har måttet begrunne utførlig og forsvare hvorfor barna ikke har gått i «vanlig skole». Med politisk begeistring for inkludering har det i samfunnet festet seg en ide om at spesialskole er for tapere, og at det er i den norske grunnskolen det «blir folk» av alle barn. En slik holdning har ført til at fremfor at profesjonelle og andre har krevd dokumentasjon på gode resultater med inkludering i skolen, så har vi som har sett problemene og valgt andre alternativer fått bevisbyrden.

Norsk grunnskole best for alle?

Mens norsk grunnskole har blitt fremholdt som det beste stedet for alle barn, så har barnas utfordringer blitt bagatellisert. Som foreldre har vi blitt møtt med skepsis og mistenkeliggjøring. Er det SÅ spesielt å være hørselshemmet? Er det EGENTLIG en funksjonshemming? Hvorfor bruker dere tegnspråk? Kan de ikke lese på munnen? De HAR jo høreapparat? Det har vært tungt å stå  i og måtte ta del i all uvitenheten. Vår innsikt har imidlertid hele veien vært; i norsk skole er det altfor få som har interesse for, tro på og tålmodighet med barn som trenger tilrettelegging. Barna blir « håret i suppa». Foreldrene blir de som maser og lager trøbbel hele tiden. Disse mangeårige erfaringene er nå bekreftet av den foreliggende forskningsrapporten. Takk til HLF som bestiller denne type oppsummert forskning. De og vi har ikke alltid hatt sammenfallende syn på hvor hørselshemmede barn har det best. Med denne rapporten er det håp om at holdninger kan beveges og da kan det kanskje være at noe konstruktivt skjer. Tilrettelegging i skolen vil være til alle elevenes beste. Mindre klasser, mindre støy, bedre læringsmetoder og tryggere sosialt miljø. Hvordan er det mulig å kalle seg profesjonell og ikke ta det ansvaret?

Referanse:

Kermit, P. (2018). Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole. Kunnskapsoversikt over nyere nordisk forskning. NTNU Samfunnsforskning. Mangfold og inkludering.

 

 

Én kommentar til “Fraværende kompetanse og utdaterte holdninger”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.