«Fysisk aktiv læring» – Misjonering eller kunnskapsutvikling?

Skrevet av Gunn Engelsrud

«Jeg elsker å bevege meg. Jeg har sagt det til foreldrene mine og – og vi har hørt at vi blir  smartere av å bevege oss»

slik utrykker Anne 10 år seg i et intervju i forbindelse med at hun deltar i Active Smarter Kids (ASK) prosjektet i Sogn og Fjordane[1].

Anne snakker med entusiasme om å bevege seg. Hennes blikk er direkte og tonen overbeviser om at hun mener det hun sier. Mer spesifikt forteller hun om at det å slå hjul er særlig morsomt og at hun selv har øvd og øvd på dette uten noen lærer som har hjulpet henne. Hun ville ikke slutte sier hun, bare øve og øve. Dagen etter møter jeg Anne i skolegården. Hele klassen er på vei til idrettsbanen der de skal spille kanonball og ha en time Fysisk Fostring.  Anne er annerledes enn dagen før. Hun står nærmest stille hele timen, og ser ut til å være i sin egen verden. Gårsdagens utadvendthet er denne dagen innadvendthet. Det som imidlertid er felles i begge situasjonene er at Anne er tydelig tilstede slik hun er og har det, der og da. Hun uttrykker et spenn som balanserer det utadvente og aktive med det innadvendte og passive. 

Å være i ustopplige i bevegelse

Det å bevege seg skjer i vekslingen mellom det uttrykkende og utadvendte og det passive, reseptive og mottagelige. Å glede seg over å slå hjul en dag er ikke overførbart til å spille kanonball neste dag. Egenverdien ved å øve er tydelig når Anne slår hjul, den egne gleden av å bevege seg uten at andre har rammet det inn av en overgripende hensikt. Vi kan se for oss Anne og andre barn da de lærte og sykle, eller oppdaget at de kunne flyte i vannet.  Frem og tilbake i bevgelse, om og om igjen, ustoppelige. Full konsentrasjon og glede. Se for deg progresjonen med å snu sykkelen i fart, lene seg stadig lenger frem, og deretter bakover, utforske og stadig få et mer fortrolig forhold til sykkelen, til vannet, til å slå hjul i fart over gulvet etc.

Det er imidlertid ikke egenverdien ved å bevege seg eller barnas erfaring som preger dagens debatter om fysisk aktivitet i skolen. Det hvordan «fysisk aktivitet i skolen» og «fysisk aktiv læring» skal virke på annen læring i fag og på (målbar) helse som trekkes fram[2].

Elevene som objekter for misjonering

her slapper jeg fint av

Den ustoppelige utforskningen av bevegelse er, som sagt, lite fremme i debatter om «fysisk aktivitet». Det er bekymring over at barna beveger seg for lite eller ikke følger de angitte minutter for aktivitet gitt av Helsedirektoratet, som har blitt et utgangpunkt i debattene. Til tross for at det mangler overbevisende kunnskap om effekten fysisk aktivitet har på læring, er det blitt legitimt å «misjonere» for «fysisk aktiv læring» og «fysisk aktivitet».  I boka «Fysisk aktiv læring»[3], hevdes det at det å bruke kroppen eller å være fysisk aktiv fremmer læring i alle fag. Det er ingen begrensninger. En ny bok fra Danmark med tittelen «Motion og bevægelse i skolen»,[4] har som ambisjon å utfylle den manglende viten om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og læring i fag. Tips om hvordan lærere kan bruke «fysisk aktiv læring» finnes videre på flere nettsider[5]. I førjulstiden kan for eksempel spørsmålet om hvor Jesus ble født arbeides med samtidig med at elevene tar hverandre i hendene og gjør fem knebøy. Eller de kan gå 15 steg baklengs mens de mimer et ord om julefeiring. For repetere ulike ordklassene i engelsk kan elevene skille mellom artikler ved å hoppe på en fot fem ganger, ved substantiv: gå på stedet fem skritt, verb, jogge på stedet fem skritt, mens adverb kan repeteres ved å bøy albuen til kne fem ganger osv. Går en tom for ideer i svømmetimen, kan barna dukke ned etter engelske ord, fint laminert,  på bunnen av bassenget.

«Frelst» av fysisk aktivitet?

Sosialantropologen Marianne Gullestad skrev i 2007 boka «Misjonsbilder». Undertittelen er «et bidrag til norsk selvforståelse». Den omhandler de utbredte stereotypene om tradisjonsbundne og eksotiske innfødte, og hvordan de skulle omvendes av misjonærene. Det de selv hadde av erfaring og kunnskap skulle endres. Å misjonere betyr å aktivt forsøke å vende om folk til å tro på det samme som en selv. Det betyr å være sendt ut på et oppdrag. I tilfellet «fysisk aktivitet», er ikke det ustoppelige barnet nevnt, men det tas utgangspunkt i at skolen og barna må «vekkes opp» til  å satse på fysisk aktivitet og fysisk aktiv læring. Uten at det er en helt opplagt sammenligning, er det slående å se alle de smilende elevene som er avbildet og assosiert med de positive effekter av fysisk aktivitet, definert av andre. Er de «frelst» av fysisk aktivitet? Vi ser ingen bilder av barn som går lei, som finner på andre ting, tar en pause, blir eksludert eller som skaper sin egen verden mens aktivitene pågår, slik Anne gjorde under kanonballen.

 

Å bli fratatt begvegelsesfrihet – få måling og tvang tilbake 

For noen uker siden skrev jeg om spebarnet som blir satt i stoler og får innskrenket sine  bevegelsesmuligheter, og at det ikke finnes forskningsbasert kunnskap om hvordan barna sosialisers til – eller disiplineres til stillesitting. En erkjennelse av at tidlig sitting er utbredt og problematisk ville gitt et annet utgangspunkt for diskusjonen. Hvis stillesittingen har blitt en vane blir det logisk at barna må «vekkes til liv» for å gjenoppdage noe de er fratatt og som har blitt utarmet av passivserende utstyr, så vel som manglende tålmodighet og interesse for det ustoppelige ved deres utforskning. Jeg tror den ««nasjonale dugnad» for å innføre mer fysisk aktivitet i barnehagen og skolen, ville være tjent med å endre sitt utgangspunkt fra bekymring og mangler ved barns bevegelser til interesse for den ustoppelige utforskning, der også den reseptive, inadvendte og passive side har sin plass – etter bevegelse følger hvile – etter hvile oppstår lysten til bevegelse.

Det er grunn til å etterspørre faglig argumentasjon og refleksjon om den «fysiske aktive lærings» plass som metode. Eksemplene jeg har trukket fram roper på kritiske analyser. Hvorfor gjøre fem knebøy hvis spørsmålet er når Jesus ble fød t? Hva er svaret?

 

 

Gullestad, Marianne (2007) Misjonsbilder. Bidrag til norsk selvforståelse. Universitetsforlaget, Oslo

 

 

[1] https://www.hisf.no/nn/ask-active-smarter-kids

[2] Eksempelvis språkbruken her – fysisk akktivitet skal ha målbare effekter på læring, læringsmiljø etc https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/kunnskap-om-fysisk-aktivitet-i-skolen/

 

[3] http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Pedagogikk/Generell-pedagogikk/Fysisk-aktiv-laering

[4] https://idrottsforum.org/category/recensioner/ les Eigil Jespersens anmeldelse av boken.

[5] http://www.askbasen.no/fysiskaktivlaering, https://aktivitetskassen.no/forslag-til-aktivitet/

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.