Fysisk aktivitet som legemiddel- tar du «pillen»?

Skrevet av Gunn Engelsrud

 

Kan vi vite sikkert om «fysisk aktivitet» har dokumentert helseeffekt? Og hvor sikker kunnskap trenger befolkningen for å velge «fysisk aktivitet»[1] fremfor andre «tiltak» som kan påvirke deres helse eller forbygge sykdom?

Aftenposten 05.feb.2018
Aftenposten 05.feb.2018

Spørsmålene blir ofte heftig debattert. I en nylig kronikk[2] i Aftenposten hevder forskerne Bønaa & Wisløff at effekten av fysisk aktivitet er så dårlig dokumentert at «Ingen legemidler ville blitt tillatt solgt hvis helseeffekten var like svakt dokumentert som effekten av fysisk aktivitet».

Med kronikken setter forskerne spørsmål ved kunnskap fra viktige samfunnsinstitusjoner som Helsedirektoratet[3], Norges Idrettshøgskole og Nasjonalforeningen for Folkehelse, som alle viser til at fysisk aktivitet har veldokumentert effekt (og ikke minst betydning) både for folks helse og for å forbygge sykdom. Det at noen mener at det finnes en veldokumentert kunnskap og andre stiller det i tvil er interessant, og åpner for spørsmål om forholdet mellom forskningskunnskap og praksisen kunnskapen ønsker å bidra inn i, altså at folk skal bevege seg mer for å holde seg friske og unngå sykdom.

Vil dokumentasjon hjelpe?

Hvor viktig vil det være å dokumentere årsakssammenhenger for at folk skal bevege seg mer? Og vil folk bevege seg mer om dokumentasjonen var «enda bedre»? For de to forskerne er det en klar mangel ved dagens kunnskap at vi ikke vet om det finnes en årsakssammenheng mellom fysisk aktivitet og helseeffekter. I og med at en rekke studier viser at bare 20 prosent av pasientene følger rådene om fysisk aktivitet, er det forskeren tro at hvis de bare kunne dokumentere en bedre årsakssammenheng, så ville folk fått vite at rådene om å bevege seg var helt sikre og uten tvil. Da ville flere pasienter begynt med trening og helsepersonell kunne gitt enda mer konkrete råd og følge bedre opp sine pasienter. De skriver:

«Vi kan ikke stille lavere krav til dokumentasjonen av helseeffekter av levevaner enn vi stiller til dokumentasjonen av legemidler. For levevaner er mye viktigere for folkehelsen enn legemidler»

 

Hva betyr det å undersøke fysisk aktivitet og andre «legemidler» på samme måte?

Photo by pina messina on Unsplash

Vi kan «ta» en tablett, svelge den ned, og håpe det beste. Vi ser tabletten adskilt fra oss, et lite objekt, en gul, en blå, en liten, en stor, en glatt, en ruglet, ofte lagt fint i pakninger med dato og doseringer. Fysisk aktivitet derimot foreligger ikke som et legemidler i pilleform. Vi kan ikke «ta» en dose av den, vi kan ikke se den foran oss som et objekt, den finnes ikke som noe eget materialisert.  Vi kan ikke «ta» fysisk aktivitet, det er noe vi må «gjøre» og «være i» med oss selv, andre og omgivelsene. Pillen kan du ta liggende på sofaen, den fysiske aktiviteten må du opp av sofaen for å «gjøre».  Den fysiske aktiviteten er i oss, ikke utenfor oss, den kan ikke oppbevares som en pille i et medisinskap kan.

Praksis overskrider forskning.

En stor studie i Sogn og Fjordane kom ut med funn som viste at det ikke var signifikante forskjeller mellom kontroll- og intervensjonsskoler der fysisk aktivitet var intervensjonen[4]. Til tross for manglende dokumentasjon på at fysisk aktivitet «virker» på helse og læring, fortsetter skolene med fysisk aktivitet og har tro på tiltaket. Skulle de stole kun på sine forskingsfunn ville konsekvensen være å ikke fortsette med fysisk aktivitet. Imidlertid viser erfaring og praksis noe annet, og de utvider tilbudet i stedet for å følge funnene fra forskning. De har med andre ord positive erfaringer med fysisk aktivitet og forsetter fordi de synes det fungerer.

Forskningen etter modell fra pilleforskning får ikke fram det den ønsker. Det viktigste med det å bevege seg lar seg ikke måle. De som beveger seg gjør seg ulike erfaringer. Dette er et fenomen «alle vet». Også forskerne, vil jeg anta, har erfart det samme selv, det gir mening å være i bevegelse.

Like fullt forsetter forskningen i samme spor, der en ønsker å dokumentere effekter[5] etter modell av randomisert kontrollerte forsøk (RCT), selve «gullstandarden». Forskerne sluttet ikke å ha tro på effektene av fysisk aktivitet selv om forskningen viser ingen signifikante forskjeller mellom skoler der elever er fulgt opp med fysisk aktivitet og de som har beveget seg som vanlig. Med andre ord forskningsfunnene gjør ingen forskjell.

Det kan være at erfaringen forskerne hadde, antagelig lenge før de begynte å forske, var at fysisk aktivitet er bedre enn å sitte i ro i klasserommet[6]. Her åpnes det opp for mulige spennende samarbeid for å finne ut mer om meningen fysisk aktivitet og bevegelse har og utvide metodene med kvalitativ forskning for å fange opp de mangfoldige og variable (fra dag til dag) erfaringene folk har med å bevege seg, ikke kun med intensitet, varighet og frekvens, men utfra mening, følelser, lyst, plikt og nødvendighet.

 

Megastudie med 12 000 pasienter

Som sagt tar de to forskerne utgangspunkt i at det er store problemer i tidligere studier, som ikke har klart å skille effekten av fysisk aktivitet fra andre forhold som påvirker helsen, som kosthold, røyking og ikke minst genetikk. Det vil de prøve å løse ved et design der 12.000 pasienter skal inkluderes og studien vil strekke seg over seks år og den enkelte pasient vil være med i tre år. Den ene halvparten av deltagerne vil få «vanlige råd», mens den andre halvparten får et «strukturert treningsopplegg» med tett oppfølging. Hvilken tilstand og situasjon de 12.000 pasientene har i utgangpunktet står det ikke noe om. I og med at det er 12.000 må en regne med at det er mange ulike typer tilstander og pasienter.

Mennesker og mening

Mens naturvitenskapen opererer med årsaker er mennesker vesener som har sine grunner og som tar sine valg.  Folk har sine grunner til å bevege seg, følge råd, sine egne lyster og intensjoner. Hvis det var slik at hvis du tok 20 pushups eller løp en halv time og fulgte alle rådene ville det vært fint. Hvis alle råd hjalp alle så hadde løsningen vært nær!  Dette er det imidlertid vanskelig å forestille seg, selv med dokumenterte årsakssammenhenger.  Spørsmålet er også, siden så få følger rådene, om rådene virkelig er helsefremmende? Legger vi helse som et opplevd, og ikke målbart fenomen til grunn er det tvilsomt om det vi oppnår gjennom å følge generelle råd ment for alle, gir akkurat meg bedre helse.

Hvilken «ny» forskning trengs?

Men for virkelig å dokumentere at fysisk aktivitet og trening har helseeffekter så må det utvikles design som ikke kun sammenligner aktivitet med mindre aktivitet.  Jeg etterlyser studier som sammenligner fysisk aktivitet med lytting til musikk, deltagelse i kreativt arbeide med kunst etc. Da først får vi kunnskap omsider ved det å beholde helse og unngå (eller leve med) sykdom de mange måtene folk kan oppleve helse og livskvalitet.

 

 

[1] Selve begrepsbruken kan også diskuteres; se bl.a. http://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/Begrepsforstaaelse-i-og-for-fysioterapi-hva-er-psykisk-og-hva-er-fysisk-helse

[2] https://www.aftenposten.no/viten/i/a277o4/Vet-vi-egentlig-om-fysisk-aktivitet-er-bra-for-helsen

[3] https://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/anbefalinger-fysisk-aktivitet

[4] Resaland GK, Fusche Moe V, Aadland E et al. Active Smarter Kids (ASK): Rationale and design of a cluster-randomized controlled trial investigating the effects of daily physical activity on children’s academic performance and risk factors for non-communicable diseases. BMC Public Health 2015; 15:709. https://doi.org/10.1186/s12889-015-2049-y

[5] https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BJjVzv/fysisk-aktivitet-som-metode

[6] Slik svarer ofte elever – å sammenligne å sitte ved pulten med bevegelse favoriser bevegelse. Mest sannsynlig pga. at det skaper en kontrast – hadde bevegelse vært det vanlige ville kanskje det å få satt seg ned ved pulten kjentes befriende og godt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.