LIVSLANG BEVEGELSESGLEDE??

skrevet av Gunn Engelsrud

I «Føremålet» for skolens kroppsøvingsfag står det skrevet http://www.udir.no/kl06/KRO1-03/Hele/Formaal/  «Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre.  Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre».
Det er mildt sagt «store ord». Ambisjonene i formuleringene er langt over det de fleste av oss kan vise til fra å delta/ha deltatt i kroppsøvingsfaget. Flere spørsmål kan reises; For det første; kan livslang bevegelsesglede overhodet erfares? For det andre: er glede i – eller ved bevegelse en særlig glede?  Hvis det å bevege seg alltid skulle medføre glede eller utføres med glede måtte kroppsøvingsfaget legges ned. Ingen er i stand til å leve opp til et slikt formål- og kanskje har vi her å gjøre med «tomme ord» og ideologi – ikke levde erfaringer, relasjoner og situasjoner. Barn- og unges energi, kropp og følelser tar mange retninger og oppstår ofte i et virvar av stemninger og ytringer. Ved å fremheve et ideal om bevegelsesglede, risikerer andre erfaringer å forbli usynlige, og kanskje tabubelagte. Følelsen av slit, tvang og plikt er noe som kjennes i bevegelsene, det kjennes vondt, og kan føles deilig. I den «livslang rørsleglede», som vi (som er voksne idag) skulle ha oppnådd fra kroppsøving, sniker det seg inn følgende erfaringer; bevegelser, som gjøres av frykt for å stivne, for å eldes, passiviseres, følelser av å være alene og å grue seg, ikke orke å møte en stram spenning i en yogastilling, eller å løpe for å gjemme seg bort eller komme seg vekk. Nyanser i bevegelsesrepertoar og følelsesrepertoar er livets rike innsiktkilder- som favner ydmykhet og sårbarhet –  beriker livet i anerkjennelsen av å vedkjenne seg og kunne romme flest mulige erfaringer. Bevegelsesglede er ikke den eneste følelse, som kan forbindes med noe verdifullt og «føremålstjeneleg». For å kjenne glede – må tristhet og ensomhet være erfart; flere følelser må stilles på linje, blandes sammen, utrykke det som er, være i bevegelse på mange måter og ikke la ideene om « glede, meistring og inspirasjon», blir stående som utrop! Glede er viktig, det er også sorg. Ved å løse litt opp koblingen mellom bevegelse og glede kan det oppstå flere rike nyanser i elevers læring i – og opplevelse av seg selv i bevegelse i kroppsøvingsfaget. Bevegelse – slik det er i øyeblikket, her og nå, alene og sammen med andre – ALT kan oppleves, forvandles og får sin plass, la ideologen vike til fordel for erfaringen!!

LIVSLANG Blivslang rørslegledeEVEGELSESGLEDE

3 kommentarer til «LIVSLANG BEVEGELSESGLEDE??»

  1. Kloke ord Gunn, jeg ville til og med påstå at det er slik du beskriver at bevegelsen er og blir menings-full, nettopp fordi man tillater meningen, hva det hen måtte være, å tre frem, istedenfor å ha en fiksert mening og formål trådd ned over bevegelsens hode. Veldig bra skrevet! Det er interessant hvordan det kan synes vanskelig å få tak i nyansene du får frem her, noe av det jeg opplevd når jeg intervjuet kvinner som danser flamenco i vinter, at man rett og slett ikke har et vokabulær eller diskurs for de type erfaringene. Som du forøvrig viser så fint her, er det ikke dermed sagt at det ikke lar seg gjøre å fortelle om dette.

  2. Store ord er rett, Gunn, men det er kanskje litt urimeleg å kritisere eit føremål i læreplanen for å vere fullt av store ord? I andre fag, slik som t.d. matematikk blir det og brukt store ord: “Mennesket har til alle tider brukt og utvikla matematikk for å utforske universet, for å systematisere erfaringar og for å beskrive og forstå samanhengar i naturen og i samfunnet. (…) Eit aktivt demokrati treng borgarar som kan setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. På den måten er matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påverke prosessar i samfunnet.”

    Men, poenget ditt er likevel godt. Det er viktigare å finne ut av meininga enn at glede skal vere utgangspunktet og det endelege målet. Då lurer eg på om det ikkje også går an å forstå glede på mange ulike måtar: å bli glad, sliten, sveitt, våt på beina osv.?

    1. Gode innspill Øyvind. Det er absolutt relevant å sammenligne med hvordan andre fags formål er beskrevet. Eksemplet fra mattematikk får imidertid fram at det er en grunnleggende forskjell her, fra beskrivelsen av formålet for kroppsøvingsfaget. Store ord i begge – men i matematikk er det fenomener som eleven skal lære seg å beskrive og å forstå sammenhenger mellom. Elevene skal bl.a. bruke faget til å forstå sammenhenger i naturen og samfunnet. I beskrivelsen av kroppsøvingsfaget er kunnskap om å forstå slike sammenhenger fraværende. Faget skal kun virke på eller i eleven selv. Spørsmålet blir om fagets kunnskapsobjekt er eleven selv? Hvis så, hva skal læres om dette ” kunnskapsobjekt” – som selv samtidig også må forventes å være et lærende subjekt? Det sentrale i formålet er hvor stor livslang glede, som oppnås dersom subjektet/eleven mestrer og blir inspirert av aktivitet/bevegelse, altså leser jeg dette som en klar utvendig relasjon mellom aktivitet/bevegelse og subjekt ( se min forrige blogg). Min påstand er at kroppsøvingsfaget har “kroppen som objekt” som en forutsetning. En vedgåelse ( eller imøtegåelse) av dette ville kunne virke avklarende på hvilke “store ord” som kan være legitime, og hvilke som er (kun) ideologiproduserende.

      Din andre kommentar om hva som kan være glede. Glede og lykke er det ultimate mål i livet. I et godt liv er det å være noe for andre, kjenne glede over å kunne støtte, hjelpe og forstå andre det som gir størst glede. Hvordan vi selv opplever glede i kroppen, når vi er slitne, svette, våte på beina, har, hvis vi forstår det slik, med forholdet til andre å gjøre. Hvis vi kan kjenne glede ved livet og vår priviligerte situasjon ved at det å være våt på beina og svett er noe vi kan oppsøke, for deretter å bli tørre, varme og kunne hvile ut, så kan vi styrke empatien mot andre, som ikke har samme privilegier. Mao vi kan bruke slike erfaringer til å se sammenhenger ( jfr. mattematikkfaget) i våre egne og andres livebetingelser. Jeg tror det å utvikle kunnskap fra slike erfaringer har et stort, men ofte uutnyttet potensial, i kroppsøving som skolefag. Noe må læres!

Legg igjen en kommentar til Øyvind Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.