Rett fra kroppen

Skrevet av Gro Rugseth

Det var det hun sa, treneren på løpegruppa mi på det lokale treningssenteret. Det er bevist nå, sa hun, at folk som trener har mindre risiko for å bli demente. Min oppgave er å motivere dere gjennom økta, ropte hun, og det må jo være godt å vite at det dere gjør nå kan hindre utvikling av demens!  Dette er ikke en tekst om demens som sådan, men mer en dveling ved selve det at hun sa det hun sa. At demensprat har inntatt treningssenteret. Mange vil kanskje mene det er flott at hun driver med helseopplysning. At det aldri kan skade å få klemt inn noe om helsegevinster når folk trener. Jeg våger meg likevel på en smule problematisering.

Skrevet av Gunn Engelsrud

 Du var kanskje ikke invitert, eller en av dem som ikke meldte deg på «rundebordsmøtet» den 5. juni. Vertskapet var likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp). Tema var kroppspresset mot barn og unge og «hvordan presset fra sosiale medier er krevende for mange barn og unge og kan føre til dårligere psykisk helse». De vil ha retningslinjer som kan motvirke kropppresset og de skriver at de vet (m.u) at flere unge enn tidligere sliter med psykiske problemer. De mener at mange utsettes for kroppspress i sosiale medier og får et usunt forhold til egen kropp, kosthold og trening og at kroppspress og kroppsbilde er sentralt for utvikling av blant annet spiseforstyrrelser. Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen sier «dette er en utvikling jeg er bekymret for».[1]

Fortsett å lese «Kroppspress igjen – nå også fra ministerhold»

Skrevet av Gro Rugseth

Du har sikkert hørt at det kan være gode, helsemessige grunner for «å gå» på diett. Sammensetningen av kostholdet har betydning både for tannhelse, for regulering av blodsukker og for å beholde mest mulig kroppsvekt gjennom alvorlig sykdom. Men å gå på diett utelukkende for å bli varig slankere, er for de fleste en dårlig ide og et sjansespill. Det skaper så lett nye problemer og har bidratt til utallige, livslange «slankekarrierer».

Fortsett å lese «Slank deg – og bli fet!»

Finnes eleven som kroppslig subjekt i skolen.

Skrevet av Gunn Engelsrud.

I min gymnastid var det vanlig at vi ruslet inn i klasserommet og fant plassene våre og satt oss ned ved pultene i påvente av at læreren skulle ankomme og at timen skulle starte. En av lærerne hadde en særegen vane; hver gang han ankom klasserommet ropte han til oss – reis opp! Rett etterpå kom det – sitt ned! Siden vi allerede befant oss sittende, vakte insisteringen «reis opp-sitt ned» en viss munterhet. Sett med et annet blikk ser vi kontroll og orden– som elever skal vi ikke sitte lettere henslengt og avslappet – det er en uvane, som skaper uorden.

For noen uker siden skrev lærer på barnetrinnet, Tonje Jacobsen – Loraas, et innlegg i Dagsavisen under overskriften «Uvaner i skolen»

Fortsett å lese «Den brysomme kroppen»

Skrevet av Gro Rugseth

Som underviser på et universitet, i fag og emner relatert til fysioterapi, har jeg ansvar for at studentene «kobler seg på» den kunnskapen vi skal arbeide med. Når jeg entrer auditoriet er imidlertid studentene allerede påkoblet helt andre ting enn det jeg kommer for å snakke med dem om. De er bokstavelig talt blå i ansiktet, fra lyset av diverse nettsider som de leser via sin telefon eller PC. Jeg står overfor studenter som ikke nødvendigvis registrerer at læreren dukker opp, de er i «en annen verden». Jeg vet ikke om de søker adspredelse fra det som  skal foregå, eller vanemessig lever i «nettverden». De vet at fravær registreres og at  hverdagen handler om å være tilstede i undervisningen, men mens de er «tilstede» i rommet  søker de seg vekk og bort.

Fortsett å lese «Læring i motvind og med et smell!»