Påskemåltidet

Skrevet av Gro Rugseth

I påskekrimserien Den døende detektiven løser pensjonert politietterforsker Lars Martin Johansson en 30 år gammel mordgåte. Skuespilleren Rolf Lassgård har hovedrollen og åpningsreplikken hans er lagt til en pølsekiosk. På vei til kioskluka slår Johansson fast med et flir at det ikke går å fange kjeltringer på tom mage. Jeg får inntrykk av at pølsekiosken er Johanssons stamsted. Han og innehaveren kjenner hverandre godt. Den pensjonerte politimannen bestiller «en sigøyner». En pølse i brød med surkål og fransk sennep. Han tar pølsa og går til bilen, gjør seg klar til å gape over første bit, og stivner til før han faller bevisstløs fram over rattet. Han har fått blodpropp i hjernen.

Fortsett å lese «Påskemåltidet»

«Fysisk aktiv læring» – Misjonering eller kunnskapsutvikling?

Skrevet av Gunn Engelsrud

«Jeg elsker å bevege meg. Jeg har sagt det til foreldrene mine og – og vi har hørt at vi blir  smartere av å bevege oss»

slik utrykker Anne 10 år seg i et intervju i forbindelse med at hun deltar i Active Smarter Kids (ASK) prosjektet i Sogn og Fjordane[1].

Anne snakker med entusiasme om å bevege seg. Hennes blikk er direkte og tonen overbeviser om at hun mener det hun sier. Mer spesifikt forteller hun om at det å slå hjul er særlig morsomt og at hun selv har øvd og øvd på dette uten noen lærer som har hjulpet henne. Hun ville ikke slutte sier hun, bare øve og øve. Dagen etter møter jeg Anne i skolegården. Hele klassen er på vei til idrettsbanen der de skal spille kanonball og ha en time Fysisk Fostring.  Anne er annerledes enn dagen før. Hun står nærmest stille hele timen, og ser ut til å være i sin egen verden. Gårsdagens utadvendthet er denne dagen innadvendthet. Det som imidlertid er felles i begge situasjonene er at Anne er tydelig tilstede slik hun er og har det, der og da. Hun uttrykker et spenn som balanserer det utadvente og aktive med det innadvendte og passive. 

Fortsett å lese ««Fysisk aktiv læring» – Misjonering eller kunnskapsutvikling?»

Paralympiske superhelter; forbilder, forbud og fordommer

Paralympiske superhelter; forbilder, forbud og fordommer

Skrevet av Gro Rugseth

I det pågående Paralympics i PyeongChang fremstår enkelte utøvere som ekstreme varianter av kyborger. En kyborg (cyborg) forklares i Store norske leksikon som et menneske med implantert teknologi som enten erstatter eller forbedrer kroppens egne organiske funksjoner. Vi omgir oss med svært mye teknologi i dag, og noen vil mene at vi alle er en form for kyborger. Et fit-bit bånd rundt håndleddet, en i-phone i lomma, et høreapparat eller en pacemaker er eksempler på teknologi som blir en del av kroppen og plasserer oss i kategorien kyborg.

Fortsett å lese «Paralympiske superhelter; forbilder, forbud og fordommer»

Det puster i oss på kvinnedagen

Skrevet av Gunn Engelsrud

Hvor er treningsbransjen i #metoo-kampanjen?

8 mars 2015 skrev jeg om det fattige språket om kroppslige erfaringer, i år er det minst like aktuelt http://www.rettfrakroppen.no/vilkar-for-forstaelse-spraket-om-kroppen-pa-8-mars-2015/

 

Årets diskusjoner om kvinner og kjønnskamp har vært anført av #metoo-kampanjen og tusenvis av kvinner har stått fram med erfaringer om overgrep og seksuell trakassering. Mange bransjer og institusjoner har hatt sine oppgjør. Hittil har både treningsbransjen, treningsbloggerne og alternativbevegelsen vært fraværende. Dette er bransjer med et stort kvinnelige publikum og som lever av at kvinner er opptatt av sitt eget utseende, kroppens form og hvilke sider ved seg selv de til enhver tid kan forbedre. For hvert klikk på saker som omtaler kvinners utseende kommer mye tull om kropp, kvinner, bevegelse og trening ut i offentligheten.

Fortsett å lese «Det puster i oss på kvinnedagen»

Mat som materialitet og mening

Skrevet av Gro Rugseth 

Forskning viser at hva vi spiser og ikke minst kvaliteten på kostholdet vårt, følger sosiale skillelinjer. Det er vanlig å forklare slike skiller med at økonomisk status avgjør om vi har råd til og tilgang på de beste råvarene. Slike forklaringer tar utgangspunkt i mat som en materiell verdi, som en vare en kan kjøpe, på linje med bil, lamper, hytte eller nye bukser.

Fortsett å lese «Mat som materialitet og mening»