Sjelefred – kjøpt og betalt?

Skrevet av Gunn Engelsrud

At mennesker er tenkende vesener har sin pris. Det merkes særlig når en møter yoga- og meditasjonslærere som mener at noen tenker for mye og forteller oss som praktiserer at yoga og meditasjon kan temme vår «monkey mind»[1]. Begrepet er visstnok godt innarbeidet og betyr at vi er opphengt i tanker og at vi «hopper fra den ene til den andre tanken rundt i hodet». Meditasjon og yoga skal for tiden være tiltaket som lover kontroll over slike nokså vanlige tankestrømmer og med det borge for et bedre liv.

Mange søker seg til slike praksiser, slik folk før dem har gjort i hundrevis av år. Meditasjon er jo slett ikke nytt – det nye består i å ta bilder av seg selv under og etter meditasjon. Videre å legge det ut på Instagram, få likes og angivelig inspirere andre til å gjøre det samme. Hensikten kan være å skape åpenhet rundt fenomenet og vise hvordan «hverdagen takles med bruk av meditasjon». Googler du meditasjon og yoga kommer det opp tusenvis av treff med bilder, særlig av vakre unge kvinner, gjerne kledd i hvitt eller pastell. De er glattbarberte og tynne, har velpleide negler, og sitter rammet inn av luksus og vakker natur med blått hav og strålende himmel. Meditasjon og velpleide mennesker/kvinner kobles sammen i bildebruken. En ting er imidlertid sikkert-verken yoga eller meditasjon har en slik effekt på utseende. Vil du ligne på dem som er avbildet må du tilbringe tid-  og bruke penger på skjønnhetssalonger. Bildene som legges ut er irrelevante og misvisende for den funksjon meditasjon er tenkt å ha.

Fordelen ved å være et tenkende menneske.

Tilbake til mennesket, som et tenkende vesen som i og med evolusjonen, har utviklet meta-kognitive evner og dermed kan ta stilling til seg selv og det som oppleves [2]. Vi kan, slik filosofen Hans Skjervheim blant annet er kjent for å hevde, ha bevissthet om oss selv og bevissthet også om det at vi har bevissthet; slik er vi «skrudd sammen». «Noe» i oss kan være vitne til det vi erfarer, mens vi erfarer det. Filosofer som arbeider med bevissthetens rammer og muligheter har ulike svar på det doble fenomen at vi kan lytte til oss selv, samtidig som vi lytter til andre. Vi kan merker at vi tenker på andre ting i samme øyeblikk som vi snakker om noe annet osv. I meditasjon øver folk seg på at denne dobbeltheten kan erfares klarere, oppleves på nye måter, kjennes mer fleksibel eller trang i forholdet til seg selv og egne tanker. Vi kan også oppleve oss som del av en universell bevissthet, eller egoløshet. Vi kan merke oss selv som del av noe større enn oss selv. [3]  Slik erfaringer kan komme fram og bli synlig for oss når vi bruker tid på meditasjon

Photo by Janet Orzechowski on Unsplash

Grunnen til at mennesker kan ha slike doble eller samtidige opplevelser, er at vi er konstruert slik; det er en grunnleggende tilstander i oss. Det er dermed ikke slik at meditasjon er et ytre fenomen eller objekt som «virker» på bestemte måter. I stedet er det det at vi gir oss tid og rom for å praktisere som virker for oss. Det kan være noe vi ønsker å åpne for, eller skape videre innblikk i vårt liv og levnet, vaner, problemer og gleder. Det som oppleves i meditasjon bli dermed helt forskjellig for alle og ingen kan si noe om hva andre vil få ut av meditasjon. Det er opp til hva den enkelte er ute etter å forstå. Vi kan tenke om meditasjon at den er avhengig av hva vi ønsker å få ut av den. Vi kan både tillegge meditasjonen en virkning og meditasjonen kan også selv virke uavhengig av hvordan vi tenker om den. Grunnen er; vi er både passiv reseptive og aktivt handlende.  Den ene siden av oss kan ikke forstås uavhengig av den andre. Når meditasjonslærere ber oss om ikke å tenke og snakker om «monkey mind» så er det også uttrykk for deres tenkning om meditasjon. Det blir et uttrykk for at det er hvordan vi tenker om meditasjon som får den til å virke; vi skaper virkningen selv. Hvordan vi ser ut når vi mediterer eller gjør yoga blir imidlertid irrelevant, hvis det da ikke akkurat er nettopp dette vi er opptatt av!

Fordelen ved å holde erfaringer for seg selv

Åpenhet om alt (gjerne noe forferdelig) som skjer en, særlig når det er kjente mennesker som åpner seg om sine sykdommer og angst, er blitt dagligdags i mediene. I dagens offentlighet skal ikke noe være hemmelig eller privat. Vi hører lite om fordelene vi kan ha av å ikke dele erfaringer [4]. Det snakkes og skrives om nytten av meditasjon, om meditasjon som et redskap, til ro og sjelefred.  Alt en «oppnår» ved å meditere må imidlertid vise seg på helt andre måter enn at en selv skal fortelle om fantastiske erfaringer. Det er i det hele tatt lite å snakke om. De personlige erfaringene skal tre frem og vise sin «effekt» for noe mer enn deg selv. Andre skal kunne merke en forskjell i din væremåte, tanker og omsorgsevne, men den mediterende selv trenger ikke «fortelle» noen om dette, snarere tvert imot. Det at meditasjon viser seg i noe annet enn deg er forskjelling fra å stille seg ut som mediterende. Det har ingen relevans eller betydning verken å fortelle andre om sin meditasjon eller legge ut bilder av seg selv i meditasjon og yoga. Det er irrelevant og absurd. Det blir derfor paradoksalt å følge andres bilder og erfaringer fra egen meditasjon; spørsmålet er: har det offentlig intresse å dele erfaringer fra meditasjon? Har det verdi ut over egodyrkelse? Mitt svar er nei -«effekten» er ikke noe å snakke om eller være stolt av, den må vise seg i gode gjerninger overfor andre mennesker, skapninger og omgivelser. Det kan ta lang tid og har ingen ting med å stille seg ut, være billedskjønn og by på visuelle innblikk i eget liv. Det hører hjemme i skjønnhetssalongen.

Konklusjonen er: Hold tilbake, lukk munnen og motstå fallgruven det er å ønske å bli sett som mediterende! «Du, ta et bilde av meg, mens jeg mediterer i lotusstilling. Så legger jeg det ut på Instagram og skriver noe om å redde jorda og verden og menneskene og sånn» La det være.  


[1] Det kryr av treff på dette ordet ved søk på Internet: https://daringtolivefully.com/tame-your-monkey-mind

[2] Denne «evnen» er ulikt utviklet og kan for noen mennesker virke å være fraværende, når det gjelder selvrefleksjon og metakognisjon, men det forhindrer ikke relevansen av dette teoretiske poeng.

[3] Det er skrevet 1000vis av sider om meditasjon i uilike tradisjoner og det effeketer til alt fra større ro i hverdagen til oppnålelse av universell bevissthet.

[4] Et viktig unntak er innleggende i Aftenposten av professor Anne-Kari Trogalsbøen: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/P3xQgz/-Ja_-trenger-vi-egentlig-Jeg-mot-meg—Anne-Kari-Torgalsboen

2 kommentarer til «Sjelefred – kjøpt og betalt?»

  1. Reflekterte tanker om meditasjon og yoga fra Gunn Engelsrud. Det kryr av klisjeer i yoga og meditasjon. Slike klisjeer formidles ofte av instruktører som har tilegnet seg en særegen måte å prate på, ment for å overbevise andre om at de har forstått noe om hva yoga og meditasjon er, eller hvordan det skal virker på sinnet.

    Her, som i mange andre sammenhenger, gjelder en enkel regel men vanskelig-å-overholde-regel: prat minst mulig om det du ikke vet så mye om. Og vet du noe om det: vær heller et levende eksempel fremfor å prate så mye!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.