Visuelle og urealistiske standarder for utseende – men hvilket utseende?

Gunn Engelsrud

«Må man egentlig lide for skjønnheten?» spør Sarah Zahid i Morgenbladet 12-20 jan. Hun lurer på hvordan fremtidens mennesker vil tenke på oss og vår tid, hva angår det kommersielle markedet for kroppsmodifisering, og de stadige utstilte bildene av «skjønnhet» som modifiserte kropper synes å utgjøre.  I dag tar vi avstand fra kinesisk fotbinding og fjerning av ribbein, men har fått andre idealer for kroppens (og særlig kvinners) utseende, skriver Zahid. Morgenbladet velger å reprodusere en overskrift som fanger leseren inn et svært salgbart tema. I mange tiår har tematikker om kroppen, kroppspress, skjønnhetstyranni, kroppsskam og markedsverdi hatt en magnetisk dragning på media. Men like mye som Zahid peker på at den kommersielle skjønnhetsindustrien har kroppens ytterside som sitt objekt, oversvømmes vi av oppslag om at «skjønnhet kommer innenfra», og at «ekte skjønnhet ikke kan kjøpes». Kjendiser og velmenende fagpersoner har til stadighet oppfordret til ulike aksjoner for å bekjempe kroppspress (som det heter seg), eksempelvis ved å oppfordre til å henge opp gule lapper med setninger som «vær stolt av deg selv», «du er flott» etc. Instagrampoeten Trygve Skaug har lært oss å se hverandres «indre» som den varige og sanne verdi. Så; hvilken skjønnhet og hvilken kropp snakkes det om? Den «ytre» eller «indre» skjønnheten?  Ved å sette premisset om ytre og indre skjønnhet opp mot hverandre skapes en uendelig debatt som ikke fører til annet enn å bekrefte at skjønnhetstyranni og kroppsskam finnes og må bekjempes. Uendelige og salgbare debatter gagner kun media, men utgjør ingen forskjell i forståelse – derimot forsterker og opprettholder de to sidene hverandre.

Reproduksjon av forståelser av at media «påvirker» direkte 

En gjenganger i forståelsene som presenteres er at ungdom, og voksne for den del, «påvirkes» av medier. Mediene og bildene borer seg angivelig inn i kroppen og mennesker fremstilles som om de ikke kunne tenke selv eller ble oppfattet som fortolkende vesener (eller skulle kunne stimuleres til å bruke denne vesentlige siden ved seg). Men det er ikke kun skjønnhetsindustrien som «påvirker» – det ønsker også motstanderne av «utseendefokus” og “kroppsskam». I kjølvannet av skjønnhetsindustriens utseendefokus reiser motstandere seg og peker på at det å stille ut kroppens utseende i visuelle format også kan medføre kroppsskam, depresjon, selvhat og det «å ikke like kroppen sin». For noen år siden kledde kjendiskvinner seg nakne som en motvekt til kroppspress, og uttrykte at de «elsket kroppen sin». I gjentagende debatter hos Fredrik Solvang i debatten på NRK TV og i andre medier diskuterer bloggere og skjønnhetsindustrien med hverandre hvem som er verst til å opprettholde ideene om kroppen og utseende som utstillingsobjekt og varemerke for skjønnhetsprodukter og implantater etc. Premisset for debattene er det samme – kroppspresset og utseendefokus er skadelig, og «noen» må ta ansvar. Premisset er fortsatt at det er noe fælt «der ute» som kan «påvirkes»

Ministre til kamp mot kroppspress. 

I 2018 ville daværende likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) ha retningslinjer som skulle kan motvirke kroppspresset. Helleland og Michaelsen ville ha annonsører, bloggere og influencere (påvirkere), bransjeorganisasjoner, offentlige myndigheter, politikere, ungdom og enkeltpersoner med engasjement for nå måtte samfunnet «ta oppgjør» med temaet. Møtet var høyt profilert i media, til og med Dagsrevyen var på besøk. På fellesarenaen skulle det skapes dialog mellom ministrene og bransjen, slik at de kunne finne «gode løsninger» for å styrke ungdommers trygghet og selvtillit». Ministerne var opptatt av samarbeid og at vi sammen skulle gjøre noe med kroppspresset og de uheldige sider ved bransjen, en dugnad sto da også for døren. «Gode løsninger» er noe vi er sammen om skrev de og ville ha «bransjen» med seg i arbeidet. Flere bloggere ønsket ikke å «bli kalt inn på teppet», de levde da som nå av å selge håp, drømmer og skjønnhet på sin måte. 1 – 0 til skjønnhetsindustri og marked.

Å lære å tenke om oss selv som kroppslige erfarende vesener?

Ved å forlate dikotomien om det ytre og indre kan vi oppdage noe nytt; lese filosofi, litteratur og historie og få øye på at det finnes en verden utenfor selvbeskuelsen. Det finnes svært mye innsikt blant ungdom om at kroppen er langt mer enn «utseende og prestasjon». Å motvirke kroppspress har ikke fungert etter Helleland & Michaelsens forsøk; kroppspress og kroppsskam er ikke størrelser «der ute» og heller ikke «inne i hver og en». Forholdet til kroppen er bevegelig og i forandring. Det finnes et omfattende tilfang av litteratur og bred kunnskap om kroppslig erfaring, kroppslig tenking og kroppslig læring som danner et annet premiss i debatten om vår tids kroppspress. Kroppen er vår egen eksistens og alt vi sanser, opplever og føler som ressurser i livet, kan guide oss videre til å reflektere over hvordan kroppen brukes og leves slik den er; kroppen og emosjonene, våre erfaringer og samhandling er kunnskapskilder, verken indre eller ytre, men vår menneskelige eksistens som vi lever og deler. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.